Gir tillit i markedet
Jarle Ravndal er forsker i Cargill Innovation. Han har jobbet mye med storskala fôrforsøk i form av feltforsøk i sjø, enten hos kunder eller i eget sjøanlegg ved innovasjonssenteret i Dirdal.
– Hvorfor setter du fisken først i det
arbeidet du gjør?
I fôrforsøkene vi gjør er det viktig
at fisken har det godt, slik at vi kan måle hvordan fôret fungerer. Fiskevelferden
og fiskens stressnivå påvirker kvaliteten på forskningsresultatene som vi
kommer fram til. Hvis vi ikke ivaretar dette, kan vi ende opp med manglende
eller feil resultater.
– Hvordan gjør du det, helt konkret?
Fisk trenger best mulig
miljøforhold. En del har vi ikke mulighet til å påvirke, slik som vær- og vindforhold.
Ytre miljø slik som støy og forstyrrelser er viktig å minimere siden en stresset
fisk har lett for å bli syk. Samtidig hjelper et riktig ernæringsmessig balansert
fôr på en positiv måte. Vi har utviklet et stort spekter av produkter for å
ivareta dette.
– Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke
prioriterte fiskehelse og fiskevelferd?
– Hvis vi ikke prioriterte hadde
vi ikke fått sammenliknbare resultater i forsøkene, og da hadde vi ikke oppnådd
tillit i markedet. God fiskehelse og fiskevelferd gir mer realistiske og jevnere
resultater.
– Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd?
Du får blant annet en tryggere og
mer robust fisk og produksjon. Vi tar ofte valg som koster litt på kort sikt,
men som skal gi en god effekt i det lange løp. Derfor er
det viktig å ikke la
seg lokke av kortsiktig økonomisk gevinst.
– Hvorfor bør Fish First være et viktig
satsingsområde for hele Cargill?
Fish First gir oss et klart fokus
som organisasjon. Det er lett å glemme at det er mange som jobber her som
faktisk ikke noensinne ser en fisk i løpet av arbeidshverdagen sin. Samtidig er
vi avhengige av at alle husker på hva dette til syvende og sist handler om. I Cargill
er vi gode til å finne ut hva som er viktig rent biologisk for fisken, og
oppskalere dette til en stor produksjon. Målet er å lage det beste fôret som
skal gi den beste fisken. Da må vi gjøre de rette forsøkene på den rette måten.
Synne Marte Andersen er leder for utvikling av vekstfôr i Cargill – fôret som dekker tiden fra utsett i sjø til slakt. Jobben innebærer å utvikle fôr som tilfredsstiller fiskens ulike næringsbehov under ulike forutsetninger og følge opp mot formulering og produksjon med hensyn til hva som er mulig å få til og hva det koster.
– Teamet vårt er ansvarlig for produktspesifikasjon. Vi passer på at fôrene våre er så gode som de kan være. Når det kommer ny kunnskap, f.eks.
om vitaminer eller råvarer, tar vi dette inn i fôrene. Vi setter grenser for minimum og maksimum innhold av næringsstoffer, vitaminer og mineraler, og
holder oversikt over begrensninger på råvarer. Vi må også ta hensyn til tekniske krav.
Det er helt essensielt når man lager fôr. En fisk som ikke får det den trenger kan få mangelsykdommer, eller i verste fall dø. Hvis fôret er godt, har fisken de beste forutsetninger for å holde seg frisk. Et fôr som ikke er godt nok vil også føre til at fisken vokser saktere, og jo lenger fisken er i sjøen desto høyere er dødeligheten. En fisk som vokser bra er altså bra for fiskevelferden, og gir i tillegg fortjeneste for oppdretter. En frisk fisk er vinn-vinn for alle parter.
– … og hvordan gjør du det, helt konkret?
Vi må vite hva fisken trenger i situasjonen den befinner seg i. Er det en vanlig sunn fisk, eller lever den under krevende forhold? Vi kartlegger fiskens næringsbehov, dekker behovene og ser hvordan den responderer på ulike sammensetninger av næringsstoff. Vi har kontinuerlig forskning pågående for å bedre forstå samspill mellom næringsstoff. Vi følger opp med forskning, og vi tar aldri noe inn i fôret som vi ikke har testet godt nok. Vi gjør studier for å se hvordan fisken responderer og følger med på ekstern forskning for å holde oss oppdatert.
Kravene som gjelder for å dekke fiskens behov er der uansett, uavhengig av tilgang og pris på råvarer. Fiskens behov kommer først.
Fisken ville ikke fått et så godt fôr som den kunne ha fått. Om vi hadde lempet på kvalitetskravene våre ville fisken bli mindre i stand til å takle stress og sykdommer, og kvaliteten og veksten kunne blitt dårligere.
Hvis fisken ikke trives må den bruke energien til å bekjempe sykdommer. Da vokser den mindre og dødeligheten øker. Det sverter hele næringens omdømme. Når vi leverer fôr som gir høyere overlevelse og får fisken til å se sunn og frisk ut, får både vi og næringen et bedre omdømme.
For det første gir det gevinst for fisken selv. Når den har det bra, får den færre sykdommer og mindre stress, og færre dør en unaturlig død. Det er også bra for oppdretteren som får mer fisk igjen å selge. Frisk fisk og lav dødelighet er også bra for næringens omdømme og samfunnsøkonomien.
Til syvende og sist er det positivt for oss at vi har gode fôr. At vi kan stå inne for en human matproduksjon er også godt for samfunnet. Vi får mest mulig mat ut av de ressursene vi bruker, og det er veldig viktig.
Dette er kjernen i det vi gjør. Vi jobber med fisk og må sette fisken først, ellers feiler vi. Hvis vi velger raske løsninger og gjør det billigst mulig, vil det slå tilbake på oss selv. Hvis vi ikke leverer godt nok, vil kunden gå et annet sted.
Det viktigste er å holde oppmerksomheten på hva fisken trenger. Det er kjernen i det vi gjør og jobber kontinuerlig med gjennom forskning. Vi må forstå fisken og lage fôr som er best mulig for den, for det som er best for fisken er også best for kunden. Dette henger tett sammen.