Med fisken som arbeidsgiver

Renate Kvingedal er forsker ved forskningsstasjonen i Dirdal. Der forsker hun på fiskehelsefôr og gjør tankforsøk på fisk som skal settes ut i sjøen.

– Utviklingen i produksjonsmetodene gir fisken andre utfordringer. Mitt mål er å se hva jeg kan bidra med på ernæringssiden under dagens metoder. Vi lager modeller for hvordan stress påvirker fisken og setter sammen ernæring for å gjøre den mer robust og motstandsdyktig mot påkjenninger og sykdom, og for at den skal kommer seg tilbake så fort som mulig. Jeg føler virkelig at jobben vår bidrar til å forbedre fiskevelferden og gjør fisken bedre rustet til å takle produksjonsmetodene.

 – Hvorfor setter du fisken først i arbeidet du gjør?
Fisken er min arbeidsgiver. Du kan putte alle mulig fantastiske ingredienser i fôret, men hvis fisken likevel ikke har det bra, hjelper det ikke. Jobben min er å passe på at den får den riktige sammensetningen av ernæring slik at den kan yte maksimalt og blir robust. Ikke bare for å unngå sykdommer, men også for å bygge opp styrke til å hente seg inn igjen. At fisken faktisk spiser, og at den begynne å spise fortere etter at den har vært syk, er kjernen i velferden.

 – … og hvordan gjør du det, helt konkret?
Som forsker er jeg opptatt av å forstå produksjonssituasjonen. Utviklingen går så fort, det er fortsatt folk som var med å starte dette på 1980-tallet som rusler rundt i gangene her. Det er en ung bransje med en fantastisk fleksibilitet og vilje til å teste nye ting for å komme videre.

 Det er utrolig spennende ting som skjer der ute. Min oppgave er å se om fisken krever ulike ernæringskomponenter under ulike produksjonsmetoder, og om ernæringsbehovet er forskjellig når vi forandrer miljøet. Jeg utvikler modeller og metoder slik at vi kan måle hvor
stor påvirkning sub-optimale forhold har på fisken. Da utvikler vi kunnskap om hva vi kan tilsette i fôret for å hjelpe fisken under smoltifiseringsprosessen, eller forberede storsmolt som går fra 13 grader og lys-styring til utsett på tidlig vår.

 – Hva ville skjedd om du i ditt arbeid ikke prioriterte fiskehelse og fiskevelferd?
Det er helt naturlig for oss å prioritere fiskehelse. Det er kjernen i alt vi driver med. Når fisken har god velferd, spiser den mer, og tar til seg og utnytter energien. Da blir den mer robust og fleksibel til å takle påkjenninger, og det gir bedre overlevelse.

 Av forskningsforsøk vi har gjort, ser vi at fisk som blir fôret optimalt takler ikke-medikamentelle lusebehandlinger (IMB) bedre, kommer seg raskere, og vokser betydelig bedre enn annen fisk. Det sier noe om potensialet laksen har. Laks er en fantastisk kilde til proteiner og lønnsomhet, og med riktig fiskehelse og velferd kan du utnytte dette maksimalt. Hvert år dør i gjennomsnitt ti prosent av laksen som står i sjøen. Hvis vi med vår forskning kan bidra til å øke overlevelsen med et par prosent, er det snakk om store verdier. At mest mulig blir til mat, øker bærekraften i næringen.

 – Hva er gevinstene av å prioritere fiskehelse og fiskevelferd, og for hvem?
Det som er bra for fisken er bra for oppdretterne. God fiskevelferd er også bærekraftig. Hvis du fôrer og passer på en fisk som likevel dør en måned før slakting, kaster du bort mye energi. Jo mer vi får produsert til mat, desto bedre.

 – Hvorfor bør Fish First være et viktig satsningsområde for hele Cargill?
Jeg synes denne næringen er fantastisk, og jeg er heldig som er den del av den. Her er det innovasjon og drivkraft, og  en søken etter nye, bærekraftige proteinkilder og produksjonsmetoder. Da kan ikke vi som fôreleverandører lene oss tilbake. Vi må være med og se hva vi kan
gjøre bedre med fôret, som er en viktig del av fiskevelferden. 

 Jeg har jobbet mye med fiskevelferd de seneste årene, og for meg er det viktigere enn alt annet. God fiskevelferd gir økt produksjon, en mer robust fisk, mindre sykdom og bedre overlevelse som er positivt for bærekraften. Har du god fiskevelferd, vil alle de andre brikkene falle på plass. Jeg er oppriktig glad for at Cargill legger vekt på dette.